søndag 23. juni 2013

Rabarbra  anno 2013 ble økologisk med litt ekstra smak .
Her har jeg fine vertinnegaver klare, og i år har jeg brukt økologisk sukker i syltetøyet. Jeg sto i butikken og veide for og imot, men fant ut at jeg hadde råd til å kjøpe det dyreste og beste alternativet. Uansett er det ikke snakk om det helt store volumet så mitt syltetøy kan godt være litt eksklusivt :)



St.Hans markerer slutten på rabarbrasesongen, og villsyrinen min er også helt på slutten av blomstringen så da kan sommeren komme på alvor.
Emballering er like gøy som å koke syltetøy, og jeg koser meg veldig med å pusle, designe, printe, klippe og pakke.  Mine syltetøyglass er alle resirkulert og gjenbruk, men jeg prøver å samle samme størrelse slik at det ser helt å fint ut. Bølgepapper er fra vinflasker, men papiret og hyssingen er innkjøpt.

Rabarbrasyltetøy med ingefær ble riktig spennende og vellykket.  På nett fant jeg mange andre spennende konbinasjoner og varianter men min favoritt er fremdeles jordbær både på farge og smak. Blåbær og bringebær kan også være spennende alternativ, og kanel er en garantert suksess. 

lørdag 22. juni 2013

I StokkeMagasinet nr.2 2013 fikk kun noen få bilder plass. Jeg legger derfor ut det som kom på trykk, samt flere bilder slik at Sølvjentene får vist litt mer av sine arbeider. Gunn Solvang er initiativtaker til sølvtreffet, her under med et av sine arbeider i slangeteknikk.




To sølvarmbånd laget av Anne Marie Andersen,  her skal kun låsen monteres så er de klare til bruk.Til venstre "Strikket" tynn sølvtråd, og det til høyre er tredd ring på ring i "brynjeteknikk"
Elisabeth Østbye har laget egne smykkeposer med logo til sine vakre håndarbeider.
Her viser Eva Ellefsen frem et av sine mange håndarbeider.
For å lage smykker av ringer, begynner de arbeidet ved først å lages spiraler av sølvtråd.
Gammel teknikk i konbinasjon med moderne materialer, og armbåndet er laget av sølvringer med silikonringer fra Maskinforretningen.
Halskjedet er laget på historisk vis av sølvringer, den sorte fargen oppstår forde sølvet er oksidert.
Her er gamle mynter brukt som anheng.

Her er noen få av mange skattene som sølvjentene har produsert.
En gammel sølvtesje har Gunn Solvang laget om til en vakker ekornring.
Arkeologiske depotfunn i Stokke
Bilde er utsnitt av en halsring fra 900tallet funnet på Store Husum i Stokke. 
Halsringen og 4 armringer funnet på samme sted er utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Sammen med Grimestadskatten står en kobberhest fra Middelalderen funnet på Store Berge i Stokke . 
Skattene er en del av den permanente utstillingen i Skattekammeret ("gullrommet").på Kulturhistorisk museum i Oslo.



søndag 9. desember 2012

Juleverksted for de små - fyrstikkesker

 Peisfyrstikkeskene ble en stor hit under juletreet i fjor, så barna ba selv om å få lage dem nok en gang på årets juleverksted. Dette er en rimelig og enkel juleverkstedaktivitet som passer for de minste. Legger ved noen bilder av de vi har laget som inspirasjon.  


Her har jeg brukt alt fra brunpapir, servietter og printerutskrift limt på med vanlig skolelim, eller dekopasjelim. Det er fint med lag på lag, bånd, glitter, lakksegl , blonder, perler eller annen pynt og de små fryder seg :)
Det er greit å grunne med acrylmaling først så ikke teksten fra hjelpestikkene synes igjennom papiret.
Du kan gjerne legge et lag serviett rett på den ferske acrylmaling, og dekke med dekopasjelim.  
En rask dekormetode er å bruke glansbilder. 








fredag 27. juli 2012

Rips og busken

Jeg vet ikke om Ibsen hadde egne busker, men i Skien på Århus gård  gjøres det forsøk på hvilke sorter rips, solbær og stikkelsbær som egner seg best som frittstående ranker i espalier. Jeg talte 5 ripssorter som ble prøvet ut, og ble fasinert av hvor vakkert og lite plasskrevende busken ble, med ranke nær 2 meter høye busker på snorrett rekke. Dette testfeltet (foto til venstre) på Århus gård kan sees fra veien, og jeg planlegger ranker i egen hage til neste år :)

Jeg leser at bærbusker kan beskjæres på høsten, så da satser jeg på å forberede de gamle plantene til espaljer i høst.














Ripsen må plukkes i disse dager før stæren tar dem, og hos meg blir den til gele. Jeg liker å lagre til vinteren, for  knekkebrød med brunost og ripsgele er en slager hele året. Jeg koker ripsen i saftkoker og tilsetter sukker og fruktpektin ( følg oppskriften på Certo posen) . Jeg "steker"  rene glass og lokk i stekovnen, og tilsetter varm gele på varme glass som jeg fyller helt opp, tetter med lokk mens de er varme og setter glassene opp ned til kjørling. Når jeg da snur glasset dagen etter ser jeg at geleen er stiv,  ( se bilde til høyre) og kan forsikre meg om at lokket er tett og tåler oppbevaring i flere år .

En kan selvfølgelig også bare tilsette sukker og kose seg med nydelig rød ripssaft istede. Saft kan fryses i rene melkekartonger.






Jeg har fremdeles noen glass med chutney av rips og plomme fra i fjor ( oppskrift fra 2011 på denne bloggen) og tok opp et i går som min eldste sønn tilsatte olje, hvitløk, krydder og urter før han la kyllingfile i marinaden. Kyllingen smakte fortreffelig i dag synes vi, så chutney av rips kan jeg anbefale i år også. Med god hygiene tåler den å oppbevares lenge. ( Under: Snorre mixer marinaden )




lørdag 21. juli 2012

Rabarbra



Som barn spiste vi rabarbra naturell med snurpmunn og grimaser, og med en kopp sukker vi kunne dyppe stenglene i ble det med ett til deilig godteri.  Rheum rhabarbarum er det latinske navnet, og den er en ganske ny plante i norske hager ( 1700 tallet).  Rabarbra er faktisk en grønnsaken og ikke en frukt, og det finnes mange arter som de fleste eldre hager i Norge har på tomten..


Når du høster rabarbra til St.Hans, vil du få ny avling som kan høstes utover sommeren.  Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai.

Jeg laget god gammeldags rabarbragrøt slik mormor pleide å gjøre det med krem til dessert. Kok opp rabarbra ( ca 5 stilker i biter til 4 posjoner) med ca 4 dl vann i kjelen. Etter rabarbraen er gjennomkokt og løs i konsistensen, smak til med sukker. Rør ut en strøken ss m potetmel i litt kaldt vann, og tilsett rabarbrasuppen for å få riktig grøt- tykkelse. Serveres kald med krem til ( bilde nederst) . Nyyyyyyyydelig !!!








Rabarbrasaft er også helt nydelig, og mors saftkoker benyttes flittig i sommer. Jeg deler rabarbra i passe biter og dampkoker ut saften med safkjelen. Tilsetter sukker ( evt. litt sitronsyre) og tapper på rene flasker.

Jeg laget også syltetøy av rabarbra for noen år tilbake som også ble kjempegodt. Kan anbefales !





tirsdag 17. juli 2012

Likør på villkirsebær

Villkirsebærene er modne, og lykken var stor når jeg fikk plukke 3 liter bær fra mammas hage til julelikøren. Surkirsebærene gir aller best smak, men de lyse villmorellene ble også lagt på sprit i dag.    















Mange bær egner seg godt til hjemmelaget likør, og en av mine aller beste likører ble laget av en blanding av hva jeg hadde i hagen. Kirsebær, stikkelsbær, rips, solbær, bjørnebær samt noen hemmelige urter for å sette ekstra smak på de edle dråper.







Min oppskrift på  julelikør 2012:
3 liter villkirsebær fordeles i 2 x 2 liter Norgesglass
0,8 liter kirsebærsyltetøy anno 2007 fordeles over bærene på glassene. Norgesglassene med bær og årgangssyltetøy fylles deretter til randen med 60% sprit. ( 1 fl. til denne oppskriften. )

Lokk med tett gummistrikk skrues på, og glassene plasseres mørkt og kjørlig i kjelleren til desember.
( NB.: . Etter noen mnd. vil bærene falle litt sammen til bunnen av glasset, og det vil bli plass til ørlite suplering på toppen. Bruk fantasien og etterfyll med en frukt, bær, urter eller krydder)








mandag 16. juli 2012

Mjødurt limonade

Mjødurt (Flipendla ulmaria ) 50–150 cm høy, hvite blomster ( i forkant av sitronen på bilde)
Lukten minner meg om en blanding av liljekonvall og roseduft. Den vokser over alt langs veier  og i fuktig jord, og nå er den moden for høsting. Drikken er frisk, søt og litt bitter og passer iskald som leskende drikk i sommerheten. Bland limonaden 1/6 med vann og isbiter, eller 1/6 med Farris om du liker bobler.

Oppskrift:
Plukk 50  Mjødurtblomster uten blad/stengler.
2 økolgiske sitroner
1,5 liter vann
2 kg sukker
50g sitronsyre
Legg blomstene lagvis med skiver av sitronene i en krukke ( Hollansk passer fint) Kok opp vann og sukker til sukkerlake, tilsett sitronsyre og hell over blomstne i krukken. Dekk til krukken og la blandingen trekke i 2 dager, før du siler fra limonaden og heller den på rene flasker/ glass.

Mjødurt er rik på eteriske oljer både i blomst og blad, og har, som navnet viser, vært brukt som smakstilsetning i øl. Planten inneholder også salicylsyrederivater (som i aspirin) og har vært brukt mot forkjølelse, feber og reumatisme. Rota har vært brukt mot diarè.




 Jeg tilsatte 3 frosne jordbær i en blanding, og fikk en nydelig rosa farge på resultatet. Uten farget bær blir
konsentratet av limonaden gul som til høyre. Oppskriften gir ca 2,5 liter konsentrat = 15 liter ferdig blandet Limonade.