Rips og busken

Jeg vet ikke om Ibsen hadde egne busker, men i Skien på Århus gård  gjøres det forsøk på hvilke sorter rips, solbær og stikkelsbær som egner seg best som frittstående ranker i espalier. Jeg talte 5 ripssorter som ble prøvet ut, og ble fasinert av hvor vakkert og lite plasskrevende busken ble, med ranke nær 2 meter høye busker på snorrett rekke. Dette testfeltet (foto til venstre) på Århus gård kan sees fra veien, og jeg planlegger ranker i egen hage til neste år :)

Jeg leser at bærbusker kan beskjæres på høsten, så da satser jeg på å forberede de gamle plantene til espaljer i høst.

Ripsen må plukkes i disse dager før stæren tar dem, og hos meg blir den til gele. Jeg liker å lagre til vinteren, for  knekkebrød med brunost og ripsgele er en slager hele året. Jeg koker ripsen i saftkoker og tilsetter sukker og fruktpektin ( følg oppskriften på Certo posen) . Jeg "steker"  rene glass og lokk i stekovnen, og tilsetter varm gele på varme glass som jeg fyller helt opp, tetter med lokk mens de er varme og setter glassene opp ned til kjørling. Når jeg da snur glasset dagen etter ser jeg at geleen er stiv,  ( se bilde til høyre) og kan forsikre meg om at lokket er tett og tåler oppbevaring i flere år .

En kan selvfølgelig også bare tilsette sukker og kose seg med nydelig rød ripssaft istede. Saft kan fryses i rene melkekartonger.






Jeg har fremdeles noen glass med chutney av rips og plomme fra i fjor ( oppskrift fra 2011 på denne bloggen) og tok opp et i går som min eldste sønn tilsatte olje, hvitløk, krydder og urter før han la kyllingfile i marinaden. Kyllingen smakte fortreffelig i dag synes vi, så chutney av rips kan jeg anbefale i år også. Med god hygiene tåler den å oppbevares lenge. ( Under: Snorre mixer marinaden )

Rabarbra

Som barn spiste vi rabarbra naturell med snurpmunn og grimaser, og med en kopp sukker vi kunne dyppe stenglene i ble det med ett til deilig godteri.  Rheum rhabarbarum er det latinske navnet, og den er en ganske ny plante i norske hager ( 1700 tallet).  Rabarbra er faktisk en grønnsaken og ikke en frukt, og det finnes mange arter som de fleste eldre hager i Norge har på tomten..

Når du høster rabarbra til St.Hans, vil du få ny avling som kan høstes utover sommeren.  Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai.

Jeg laget god gammeldags rabarbragrøt slik mormor pleide å gjøre det med krem til dessert. Kok opp rabarbra ( ca 5 stilker i biter til 4 posjoner) med ca 4 dl vann i kjelen. Etter rabarbraen er gjennomkokt og løs i konsistensen, smak til med sukker. Rør ut en strøken ss m potetmel i litt kaldt vann, og tilsett rabarbrasuppen for å få riktig grøt- tykkelse. Serveres kald med krem til ( bilde nederst) . Nyyyyyyyydelig !!!

Rabarbrasaft er også helt nydelig, og mors saftkoker benyttes flittig i sommer. Jeg deler rabarbra i passe biter og dampkoker ut saften med safkjelen. Tilsetter sukker ( evt. litt sitronsyre) og tapper på rene flasker.

Jeg laget også syltetøy av rabarbra for noen år tilbake som også ble kjempegodt. Kan anbefales !

Likør på villkirsebær

Villkirsebærene er modne, og lykken var stor når jeg fikk plukke 3 liter bær fra mammas hage til julelikøren. Surkirsebærene gir aller best smak, men de lyse villmorellene ble også lagt på sprit i dag.    

Mange bær egner seg godt til hjemmelaget likør, og en av mine aller beste likører ble laget av en blanding av hva jeg hadde i hagen. Kirsebær, stikkelsbær, rips, solbær, bjørnebær samt noen hemmelige urter for å sette ekstra smak på de edle dråper.

Min oppskrift på  julelikør 2012:
3 liter villkirsebær fordeles i 2 x 2 liter Norgesglass
0,8 liter kirsebærsyltetøy anno 2007 fordeles over bærene på glassene. Norgesglassene med bær og årgangssyltetøy fylles deretter til randen med 60% sprit. ( 1 fl. til denne oppskriften. )

Lokk med tett gummistrikk skrues på, og glassene plasseres mørkt og kjørlig i kjelleren til desember.
( NB.: . Etter noen mnd. vil bærene falle litt sammen til bunnen av glasset, og det vil bli plass til ørlite suplering på toppen. Bruk fantasien og etterfyll med en frukt, bær, urter eller krydder)

Mjødurt limonade

Mjødurt (Flipendla ulmaria ) 50–150 cm høy, hvite blomster ( i forkant av sitronen på bilde)
Lukten minner meg om en blanding av liljekonvall og roseduft. Den vokser over alt langs veier  og i fuktig jord, og nå er den moden for høsting. Drikken er frisk, søt og litt bitter og passer iskald som leskende drikk i sommerheten. Bland limonaden 1/6 med vann og isbiter, eller 1/6 med Farris om du liker bobler.

Oppskrift:
Plukk 50  Mjødurtblomster uten blad/stengler.
2 økolgiske sitroner
1,5 liter vann
2 kg sukker
50g sitronsyre
Legg blomstene lagvis med skiver av sitronene i en krukke ( Hollansk passer fint) Kok opp vann og sukker til sukkerlake, tilsett sitronsyre og hell over blomstne i krukken. Dekk til krukken og la blandingen trekke i 2 dager, før du siler fra limonaden og heller den på rene flasker/ glass.

Mjødurt er rik på eteriske oljer både i blomst og blad, og har, som navnet viser, vært brukt som smakstilsetning i øl. Planten inneholder også salicylsyrederivater (som i aspirin) og har vært brukt mot forkjølelse, feber og reumatisme. Rota har vært brukt mot diarè.

 Jeg tilsatte 3 frosne jordbær i en blanding, og fikk en nydelig rosa farge på resultatet. Uten farget bær blir
konsentratet av limonaden gul som til høyre. Oppskriften gir ca 2,5 liter konsentrat = 15 liter ferdig blandet Limonade.

Kje gourmet

Kjekjøtt er ikke lenger vanlig handelsvare, og ammekje må bestilles i god tid. Kjøttet er lyst og mildt som på kylling, og slaktervekten er ca 5-7 kg. Smaken kan minne om lammekjøtt, og egner seg godt til helgrilling.

Etter studieturen til Nice høsten 2011, ble jeg kjent med ekteparet Thune, og geitebonden fra  Hallingdal spurte om jeg ville formidle gourmetkje for han. Jeg hadde aldri smakt geit før, så varen måtte testes så i vår hentet jeg mitt første kjekjøtt.

13 til bords - 3,5 timer steketid
Den nye generasjonen skal innvies, så min eldste sønn fikk i oppdrag å tilberede kjøttet. Deretter  inviterte vi 13 ungdom fra 18 til 60 for å vurdere resultatet. Kjøttet,  som jeg hadde i frysen ble først tint sakte ( 2 døgn i kjøle) for deretter å hvile en natt i marinade. Ammekjekjøttet trengte ikke mer modning.

Marinaden er viktig for å sette smak og bevare et saftig resultat. Snorre fant en god oppskrift på nettet som basis og improviserte litt under veis. Kjøttet lå over natten badet i marinaden, og ble penslet kontinuerlig under grillingen som tok 3,5 time:

Oppskrift:
2 liter olje
0,5 liter rødvin
4 finhakket rødløk
6 knuste hvitløk
2 potter frisk timian
2 potter frisk salvie
chilli, salt, pepper





Til kjekjøttet serverte vi fløtegratinerte poteter, hvitløksbrød og gresk salat med rødløk, feta og oliven. Kjøttet ble mørt og saftig, og et noe overrasket dommerpanel ble nesten målløse ved bordet. Spesielt de unge var skeptiske i forkant og enkelte hadde sågar med seg trøstepølse "just in case". Pølsene ble aldri grillet, og vi ble svært positivt overrasket over det deilige møre, smakfulle og saftige kjøttet. Et kje på nesten 8 kg. holdt til å mettet de 13 til bords. Vil du prøve helgrillet gourmet kje ? bare ta kontakt :)

Mat for tanken

1 milliard mennesker lider i konstant hungersnød, samtidig som vi kaster 30% av all mat som produseres i verden. I Norge kastes 1000 tonn mat pr dag, en ressursj jeg ønsket å rette fokus mot på Fossnes i anledning Tankeranglingfestivalen 2012.

I april sendte jeg ut e-post til ressursjpersoner og organisasjoner for råd og veiledning og fikk flotte konkrete innspill fra : Fremtiden i våre hender - Silje Samdal “Forlatt mat” ( Bergen) og "Matgilde mot hungersnød"- Even Nord ( Oslo)

Det ble etablere en frivillig matgruppe på 3 personer og vi ble enig om å tilby 6 måltider til 80 festivaldeltagere basert på råvarer, og ferdigmat som ellers ville bli kastet.  Forarbeide ble ca. 1 arbeidsuke for oss 3 i matgruppa., i tillegg til realisering av prosjektet i juli 2012.



Matgruppa : Initiativtaker Signe Elise Hultgren ( Stokke)

Kjersti Aas Hanssen ( Stokke) og Siv Elise Karlsen ( Sandefjord)

Kjøkkenhjelper aksjonshelgen Liv Berit Eriksen ( Stokke)

Vi tilbød mat laget av råvarer fra grossist og detaljhandel som ikke lenger var salgbar vare til festivaldeltagerne, og donasjoner for måltidene kr. 11.285 sendes nå til The Ibis School i slummen av Coutonou hovedstaden i Benin som drives av presten Abel Ludovie.

Det vi i arbeidsgruppa har bidratt med er tid og arbeide med å planlegge, gjøre  avtaler med leverandører, samle inn råvarer, sortere, videreforedle og fryse ned det vi har fått gratis eller kjøpt til reduserte priser for å servere festivaldeltagerne  mat for mage og tanke.

Vi kontaktet først butikker og grossister i nærmiljøet for å presentere prosjektet ca. 1 mnd. før aksjonshelgen og ble møtt med positive holdninger av næringen da inntekten skulle gå til en god sak, og forde næringslivet også ser på matkasting som en utfordring. Mat som kastes kan ha feil eller skade på emballasje, og mye frukt og grønnt når  aldri butikkhyllene da de er for modne, kommer i retur fra butikken eller at en råvare av mange i kassen er skadet. Dag gammelt brød og utgått best før dato blir også behandlet som avfall både i butikker og hjemme hos forbrukerne.

For å fullføre en GRØNN visjon, besluttet vi å gå bort fra engangsservise, og kjøpte
inn brukte kopper, asjetter og bestikk for salg eller til utlån for festivaldeltagerne.

Vi innførte kildesortering i lokalene for papir, plast, restavfall og hønemat. Det ble ca 2 søppelsekker fulle av frukt, brød og grønnsaksrester til hønene, men det aller største søppelberget ble det av plast og papp emballasjen fra matvarene.
Etter endt lunsj på søndag, satt vi frem alle rester fra matprosjektet, og deltagerne tok med seg resten slik at vi ikke hadde noe svinn etter helgens arrangement.

Dette ble et arbeidskrevende men svært givende prosjekt :)

Maur til besvær

I år kom maurinvasjonen tidlig i vår på terrassen, og til tross for gjentatte forsøk på å skremme dem med  gift, kommer de stadig tilbake. Det var imidlertid et sjokk å se de tyte ut av kledningen en halvmeter over bakken, så her må sterkere lut til. Venter på profesjonell hjelp nå, som skal komme på inspeksjon, for desverre kan det se ut til at det er stokkmaur i Stokke !

matkasting - en utfordring

Yes - det var mulig ! 

Vi klarte å mette 80 mennesker i 2 døgn denne helgen, på fullt spiselig mat som ikke ansees som salgbar vare i dagligvarehandelen samt råvarer fra grossist som ellers ville havnet i kompostkvern .

Jeg vil dele erfaringene på Signes Gleder fremover for å rette søkelys på overforbruk og matkasting, så følg gjerne bloggen min :)

Hvem vet - kanskje vi kan gjøre litt alle mann? 

En enkel tanke førte i mitt tilfelle til at jeg søkte mer kunnskap, fikk råd og tips, økt bevissthet , korrigerte mine holdninger og tilslutt realiserte et prosjekt. Kan en debatt rundt middagsbordet hjemme endrer våre forbruksvaner i hverdagen ?